det nærmer seg slutten

Det nærmer seg slutten på reisen, det nærmer seg slutten på noe fantastisk og noe kjipt, det nærmer seg slutten på noe vi aldri kommer til å oppeve igjen. Vi er ferdig med workshopen, et tre ukers arbeid er nå avsluttet og vi kan senke skuldrene å tenke på helt andre ting. Vi skal snart pakke alle tingene våres og ta fly tilbake til norge...



Før vi tok turen hit til Bangladesh snakket vi veldig mye med Ingunn, Ivar sin kone som også er læreren våres, vi snakket veldig mye om det å reise, og om det å være turist i et annet land. Vi snakket veldig mye om hvordan vi kom til å føle oss når vi skal være i et land så langt borte, i så lang tid. Vi snakket om hvordan vi kom til å føle oss i begynnelsen av turen, i midten av turen og på slutten, og når man tenker tilbake på alt som ble sagt tror jeg hun hadde veldig rett, vi kom til å føle oss som turister i begynnelsen, vi kom til å savne norge ganske mye i midten, samtidig som vi hadde blitt så kjent med Bangladesh at vi ikke følte oss som turister lenger, og på slutten kommer vi til å føle oss ganske klar får å dra hjem...



Jeg er veldig klar får å dra hjem, jeg er veldig klar får å komme hjem til norsk mat, egen seng, familie og bare det å ha følelsen av å være hjemme. Men på en annen side skulle jeg ønske jeg kunne bli lenger, alt det fantastiske vi har opplevd her i Bangladesh kommer til å sitte igjen lenge, og får å ikke glemme alle de fantastiske menneskene vi har møtt. Studentene fra Pachala som vi har vært med i 4 uker, som vi har blitt kjent med på både godt og vondt, og ikke minst, vi har kommet nærmere hverandre, og lært en hel del om hverandre iløpet av turen.



Men som sagt, nå nærmer det seg slutten, vi skal snart hjem til familie og Bjerkely, og de elevene fra Pachala skal leve livet sitt videre. Jeg kommer til å savne de vennene vi har fått her utrolig mye, samtidig som jeg har lovet meg selv å komme tilbake....

PS; jeg har hatt det helt fantastisk!