Eid fra innsiden

Id ul-adha (Arabisk: عيد الأضحى) er en islamsk høytid til minne om profeten Ibrahims villighet til å ofre sin sønn Ismail til Allah etter å ha blitt beordret til dette i en drøm. (I jødedom og kristendom var Abraham villig til å ofre sønnen Isak, ikke Ismael). På veien til offerstedet forsøkte djevelen å overtale Ibrahim til å handle mot Guds vilje, men Ibrahim nektet å motsi Gud. Idet Ibrahim skulle til å ofre sønnen ble han stoppet av Gud, som gav ham en sau som offer istedet. Historien følger av Koranen, sura 37, vers 99-111.

Id ul-adha markerer også slutten på hajj, muslimenes pilegrimsreise, og er tiende dag i måneden Dhul Hijja.

 Fra http://no.wikipedia.org/wiki/Id_ul-Adha

Etter Ivar sine innlegg (1,2,3,4) om Eid og hans erfaring med dagen kan jeg fortelle om hvordan noen av oss andre opplevde dagen etter å ha blitt invitert til Monsur Alam, en veldig hyggelig skredder som vi har benyttet av oss før, både i år og i fjor.

I et land som Bangladesh er folk veldig gjestfrie. Folk går ikke glipp av sjansen til å invitere deg hjem, og i forbindelse med Eid er det veldig mange som vil ha deg til sitt hjem. Vi måtte takke nei til en del, men skredderen som lagde oss (Espen, Einsteine og meg) fine, fine, fine skreddersydde dresser for rundt 600 kroner stakk av med meg, Julie og Inger-Marlen denne dagen.

Dagen startet klokka åtte, da vi skulle bli hentet av en sjåfør skredderen hadde sendt til oss. På grunn av mageproblemer til sønnen hans, som førte til at han måtte på sykehus, ble det hele flytta til halv elleve.

Klokka åtte kan være tidlig for mange - etter at vi fikk beskjed om at det blei flytta gikk begge og la seg igjen.

Etter vi kom dit ble vi tatt i mot av hele familien hans, noe som inkluderte både hans to barn, kone og mor. I tillegg kom medarbeidere fra skredderforretningen innom for å feire dagen.

Slakteren forberederer utstyret etter en slakting er ferdig. På bakken kan du se blodet fra den forrige kua, som allerede var ferdig slaktet og partert da vi kom. Normalt bruker en person rundt tre timer på ei hel ku.

Her er listen over navnene kua skal ofres for. Lista inkluderte bestefedre og andre i familien som ikke hadde mulighet til å slakte ku. Opptil sju personer på ei ku er mulig, etter hva jeg fikk høre. Ivar har skrevet mer om dette her.

Skredderen viser oss kua familien har kjøpt inn. For 60. 000 BDT (rundt 5000 NOK) får man en ku på denne størrelsen. Sønnen har vært med på slakting av ku før og har ingen problemer med de blodige scenene.

Opptil sju personer måtte være med på for å legge kua i bakken.

Etter en liten stund gikk det greit og beinene kunne bindes sammen så den ikke fikk reiset seg opp igjen.

Selv om mange finner dagen full av ekle blodige bilder er det mange som ser på det som litt ekstraordinært og spennende når ei ku skal bli til middag på Eid.

Mini-bildeserie

1. Første snittet gjøres

2. Sverden som brukes er sikkert et halvmeter langt rustent bøyd redskap.

3. Blodet pumper ut av halsen

4. Snittet gjøres dypere så pulsåren i halsen skal bli skjær tvers over.

5. Kua lever fortsatt på tross av store blødninger

Man ofrer gjerne flere dyr, her er også ein geit.

Slakteren går vekk fra dyret etter ritualet.

Julie og Inger satt inne deler av dagen og så på bangla-tv og kjeda seg.

Vi ble vist bilder fra brylluppet, som var for elleve år siden. Tradisjonelle bryllup i Bangladesh ser ut som en spennende opplevelse med vesentlig mer farger og dilldall enn i tradisjonelle norske.

Snooork!

På kort tid fjernes bein, hode og innholdet fra kua. Til slutt ligger kun skinnet igjen.

Naboen hadde kjøpt ei større hvit ku, noe mange av folkene i nabolaget syntes var gøy på grunn av likheten med en gris(?). Uansett var det visstnok ei fin ku..

Nån her som tørr gjette på ka for et yrke som er ganske populært i Bangladesh denne dagen!?

En teknikk der man blåser opp geita gjennom beina for å skille skinnet fra innholdet gjorde geita om til en ballong der den lå..

For hele prosessen med å slakte ei ku, kreves det flere til å raskt prosessere kjøttet i etterkant så det holder seg friskt.

Flere familievenner kom på besøk.

Kjøtt på duken, bokstavelig talt.

Vi ble servert en veldig god lunsj bestående av ris, kylling og selvfølgelig kua vi først hadde slakta.

Eid er på mange måter som vår julaften hjemme der familien og hjemmet står sterkt i fokus og stemningen virket også lik.

Som man i tradisjonelt skal gjøre gis en tredel bort til fattige, en tredel til familie/venner og den siste tredelen beholder man selv. Ei hel ku bli en deeel kjøtt på hver.

Alt i alt er det ganske mye man kan si om denne dagen. Det har vært veldig rart å være med på en så sterk tradisjon, både på grunn av hvor annerledes det er for oss nordmenn og på grunn av hvor tett man kommer inn på en annen kulturs tradisjoner. Ikke minst når man får oppleve det fra innsiden, gjennom en hyggelig og gjestfri familie som inkluderer en totalt fremmed i en så viktig ting.

Da vi kom tilbake til hotellet følte i alle fall jeg meg ganske møkkete og blodig (go hvitt tøy på Eid!). Det var definitivt en opplevelse jeg kommer til å huske resten av livet. Kanskje neste gang jeg kjøper meg en burger eller steiker en biff, så tenker jeg på den gangen jeg var i Bangladesh og feira Eid med familien Alam i Dhaka. Uansett når det er så vil jeg takke familien for at jeg fikk lov å være med på det. Dhanyabaad som de sier her! (takk!)

Eid Mubarak!