Therese ansikt til ansikt med «The Bengal Tiger» & «The Mighty Pyton»

Å stå centimeter foran en Bengalsk Tiger som plutselig brøler slik at bakken rister og du kjenner pusten fra dette mektige kattedyret som river deg i ansiktet, er en opplevelse som er helt umulig å beskrive med ord. 

Alle elevene har nå begynt med sin bildehistorie som til sammen skal gi et variert bilde av livet langs kysten. Thereses gruppe har fått i oppgave å konsentrere seg om «Costal Enviroment» så derfor ønsket hun å lage noe på en dyrepark en times kjøring fra Cox’s Bazar.  For at ikke Therese skal måtte reise den lange vegen alene har vi fordelt det slik at hun får med seg en annen person hver dag.  I går var det min tur.   Vi sto tidlig opp og satte oss på den lokale bussen og håpet på at den skulle ta oss til rett sted. 

Vel fremme blir vi geleidet inn til dyreparkens veterinær, Mustafizwr Rahaman.  Snakker litt om løst og fast og hva Thereses oppgave går ut på.  Han vil gjerne vise oss rundt og vi begynner å gå.  Det er allerede begynt å bli varmt og luften kjennes veldig trykkende.  «I Parken er det over 300 pytonslanger» sier han når vi går forbi et bur med en ca 5meter lang slange «de fleste er ute i det fri i parken men vi har en som er i bur slik at folk kan se dette mektige dyret.  Har du lyst til å gå inn i buret å ta bilder?» spør han Therese og roper på han som er ansvarlig for denne delen av parken. Therese stusser litt og spør «er det trygt?» Rahaman legger hodet på skakke som i Bangladesh betyr at det er OK.  «OK» svarer Therese og begynner å tre sin lange kropp inn gjennom den lille åpningen som fører inn til den 5 meter lange pytonslangen.  Inni buret spankulerer en hvit høne som bare går og venter på å bli slangens måltid denne uken.

Og slik fortsetter dagen.  Vi får se mange av dyreartene som finnes i Bangladesh.  Vi kommer inn i buret til apekatter, ugler, store fugler og til og med buret til en leopard blir åpnet for at vi skal slippe å ta bildet gjennom hønsenettingen. 

Vi går videre inn i parken, hilser på et par dyrepassere som tydeligvis kan litt engelsk.  «What contry are you from?» «How do you like our contry?» er blant de faste spørsmålene vi får.  «We are the crocodile kepers» svarer de på vårt spørsmål om hva de gjør.  Så blir Therese spurt om hun ønsker å komme inn til krokodillene for å ta bilder av dem. Hun spør som alltid: « Er det trygt?» veterinæren legger hodet litt på skakke og Therese svarer «OK!».  Døren åpnes og  så er vi plutselig inn i innhegningen til et titals krokodiller på flere meter.  Best å holde oss i nærheten av dyrepasserne.  De vet hvor vi skal gå og når vi bør trekke oss tilbake.  Parken har mange ferskvannskrokodiller som er mer eller mindre utryddet fra elvene i Bangladesh.  Litt lenger borte ligger en 4 meter lang saltvannskrokodille.  Vi nærmer oss,  knipser noen bilder og plutselig bykser den til og forsvinner ned i et vannhull.

I et land med en befolkningstetthet på mer enn 1000 pr kvadratkilometer ( i norge er de 3 pr kv/km)  er det få plasser som er satt av til naturreservater.  Derfor er slike parker veldig viktig for å ta vare på noe av den naturen som en gang var her i landet.  Dulaharsra Safari Park er en vakker dyrepark der mange av dyrene går fritt rundt i parken.  Midt i parken er det en idyllisk innsjø hvor vi ser noen elefanter som går å gresser på den andre siden.  Langs kanten vokser det noen lilla vannlilje som er Bangladesh’ nasjonalblomst.

Parken har fire elevfanter som får gå rundt i parken.  Når det er noe som skal gjøres roper bare elefantpasserne på dem og de stiller opp.  Vi går videre og treffer på en elefant som er i arbeid. Hun er 50 år gamel og har et bengalsk navn som betyr «Queen og Peace».  I og med at dette var Thereses andre dag i parken hadde hun allerede møtt elefantene så når vi kommer løfter elefanten snabelen og former den som en «s» som er deres måte å hilse på.   Det blir kos og klapping og selvfølgelig en liten ridetur. 

Til slutt kommer vi til den delen av parken hvor de virkelig store kattedyrene holder til.  Parken har 6 indiske løver og 2 bengalske tigrer.  De fleste som besøker parken må se dyrene fra taket på de tre burene hvor løvene og tigrene bor mens dyrepasseren låser oss inn slik at vi kan se dyrene på nært hold.  Løvene brøler så det gir ordentlig gjenlyd i murveggene.   Disse løvene er tydelig ikke begeistret for nærgående mennesker så vi holder oss litt på avstand. 

Men så blir vi tatt med inn i en annen avdeling hvor de har et par fullvoksne løvinner som tydeligvis er født i parken og som kommer opp til gjerdet og legger kinnet inn til gjerdet.  Den vil at du skal klappe den sier dyrepasseren og vi får lov til å stikke fingen inn mellom gitteret å klø den på kinnet og snuten som om det skulle være en katt. 

Noen av de flotteste og mektigste kattedyrene som finnes er den bengalske tigeren.  Når en i tillegg vet at det i Bangladesh er rundt 100 mennesker som blir drept av dette kattedyret hvert år, så er det veldig spesielt å få møte dette dyret som troner som et av de mektigste i dyreverden.  Disse dyrene er omgitt av to sett med gjerder og igjen så åpner dyrepasserne det ytterste gjerdet slik at vi kan få komme helt innpå dyrene.  Jeg legger linsen inn mot nettingen som skiller oss fra dette store dyret og knipser noen bilder.  Tigrene kommer opp mot oss og viser tenner.  Plutselig gir begge tigrene et brøl som får bakken til å riste.  Vi skvetter til men fortsetter å ta bilder.  Jeg legger linsen helt inntil gjerdet igjen og tigeren er helt opptil på andre siden.  Jeg er så nærme at jeg kan kjenne en vind i ansiktet mitt hver gang den puster ut og det er bare et tynt ståltrådgjerdet som skiller meg og tigeren.   Dette er et øyeblikk jeg vet jeg kommer til å huske resten av livet.

Vel hjemme og etter en god dusj går vi ut for å spise.  På veg til restauranten sier Therese til meg « Ivar, jeg har lyst på en elefant og en koselig Indisk løve - tror du det er mulig å ta med seg noe slikt hjem?».  «Vet du hvor mye mat en elefant trenger hver dag» svarer jeg og nevner at det er masse gress og annet grønt som skal til for å mate en elefant.  Therese svarer med;  «...vi har en ganske stor plen foran huset vårt hjemme som den kan få.»   Tenker at noen der hjemme er glade for hun har en grense på kun 23 kilo i bagasjekvote.

(tekst og foto: Ivar barane)